Nesten 9 av 10 tar feil om matavfall – ROAF: Romerike avfallsforedling IKS

Nesten 9 av 10 tar feil om matavfall

Hele 86 prosent av oss tror brukt plastemballasje er et større miljøproblem enn matsvinn. Fasiten viser noe helt annet.

potetskrelling

– Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten, sier Aina Stensgård, forsker ved Østfoldforskning.

I en ny undersøkelse foretatt av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge ble et landrepresentativt utvalg spurt om hva de tror er mest belastende for miljøet: Plastemballasje som leveres inn til materialgjenvinning, eller kildesortert matavfall. Bare 14 prosent svarer at de tror matavfall representerer det største miljøproblemet.

Nesten tre ganger så høyt CO₂-utslipp

Stensgård viser til sluttrapporten til forskningsprosjektet ForMat, der det kommer fram at en gjennomsnittlig nordmann årlig kaster 42,1 kilo mat som kunne vært spist. Produksjonen av denne maten som kastes tilsvarer cirka 112 kilo CO₂-ekvivalenter.

– Til sammenligning forbruker en nordmann i snitt 18 kilo plastemballasje hvert år, ifølge Grønt Punkt-beregninger. Produksjonen av denne plasten tilsvarer om lag 42 kilo CO₂-ekvivalenter. Vi må selvfølgelig alltid kildesortere plasten og begrense plastbruken der det er mulig, men dersom valget stod mellom å redusere plastbruken og redusere matsvinnet, er det klart at klimaeffekten hadde vært størst dersom vi reduserte matsvinnet, sier hun.

Ifølge NOK-rapporten som Østfoldforskning publiserte i 2016 kommer det fram at emballasjen står for mellom 1 og 20 prosent av de totale klimagassutslippene til en emballert matvare.

– Kan gjenvinnes mange ganger

Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, mener plastemballasje har et ufortjent dårlig rykte hos enkelte.

– Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler, forteller hun.

I tillegg påpeker Røine at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, ved å beskytte matvaren mot støtskader og sørge for at den holder seg frisk lenger. I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på 355 128 tonn. Over 60 prosent av dette er mat som ble kastet av forbrukere.

 

 

Tekst: HENNING POULSEN (Pressenytt) for Grønt Punkt

Matvettregler

  1. All mat har en verdi og fortjener å bli spist
  2. Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste
  3. Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
  4. Oppbevar maten riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader
  5. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra
  6. Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs
  7. Oppbevar rester i tette bokser
  8. Frys brød som ikke skal spises neste dag
  9. La torsdag være «restetorsdag».
  10. Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen
  11. Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.