Til hovedinnhold

Plast på avveie

Oppdatert: 10.04.2018

Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. En stor andel kommer fra land som ikke har velfungerende avfallsordninger.

(foto: NRK)

I Norge har vi heldigvis gode systemer for avfallshåndtering. Det å ha gode avfallssystemer og kildesortere avfallet vårt er det viktigste vi kan gjøre for å forebygge forsøpling og plast i havet. Likevel ender for mye avfall opp som forsøpling. Ifølge Strandrydderapporten 2017, stammer 45 % av avfallet fra personlig forbruk. Det betyr at det er mye hver og en av oss kan gjøre for å unngå avfall på avveie.

Bruk søplekassa – men ikke hvis den er full
Overfylte avfallsbøtter i det offentlige rom er en kilde til marin forsøpling. Det er lett at avfallet blir tatt av vinden og ender opp i naturen og havet. Ta heller med avfallet hjem og sorter det i riktig beholder hjemme.

Start med å velge bort engangsemballasje
Engangsemballasje som brukes “on the go” har større sjanse for å havne i naturen, for eksempel fra overfylte søppelkasser i det offentlige rom. Typiske eksempler på dette er take-away mat, lokkene på take-away kaffen og plastglass. Produkter i plast som brukes flere ganger over lange perioder, som for eksempel oppbevaringsbokser eller drikkeflasker, kan derimot både være praktisk og smart.

Enkle grep for å redusere unødig plast
I hverdagen er det noen enkle grep hver og en av oss kan gjøre for å redusere bruken av unødvendig plast. Vårt tips er å etablere en vane der du alltid har handlenett, gjenbruksflaske og thermokopp i veska eller ryggsekken du bruker til daglig.

Kildesorter plastemballasjen din
Når vi først har tatt ut olje og produsert plast så må vi sørge for vi utnytter den på best mulig måte. Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes opptil 10 ganger og fortsatt holde god kvalitet. Derfor er det viktig at vi ikke kaster den i restavfallet etter én gangs bruk. Ved å sortere plastemballasjen din sørger du for at plasten får en verdi og at den ikke havner i naturen. Husk at du på farten kan pante flasker og bokser med pantemerke i kiosker og bensinstasjoner. Alle steder som selger drikkevarer med pant, tar også imot.

Plastemballasje har en viktig funksjon
Emballasjens viktigste funksjon er å ta vare på maten eller produktet den inneholder. Det kan være mye mer miljøbelastende dersom produktet blir skadet på grunn av for lite, eller for dårlig emballasje. Når det gjelder å ta vare på mat og produkter har plastemballasjen svært mange ønskede egenskaper. Den har for eksempel en unik evne til å øke holdbarheten til maten.

I dag står matsvinn for 10% av verdens klimagassutslipp. Emballasjen har en viktig funksjon i å hindre matsvinn helt fra produsent, under transport og helt til den kommer hjem til oss. Mye mat kommer også langsveisfra, og emballasjen bidrar til å holde maten trygg. I Norge jobber Emballasjeforeningen med å gi råd om emballasjebruk til produsenter slik at produktet blir godt beskyttet, uten at det brukes mer emballasje enn nødvendig. Emballasjeforeningen har tro på å utvikle bedre plastemballasje som er lettere å gjenvinne, fremfor å fjerne bruken av plastemballasje. Det er i dag igangsatt flere store prosjekter i regi av Emballasjeforsk, der formålet er å utvikle bedre plastemballasje.

Still spørsmål om produktet og emballasjen før du kjøper noe
Forbrukerne har stor påvirkningskraft når det gjelder å sette bærekraft på dagsorden hos produsentene. Produsenter må jobbe for bedre emballasje, bruke alternativer til plast der det er hensiktsmessig (og mulig), og ikke minst gjøre emballasjen enkel å sortere. For sistnevnte må emballasjen designes for gjenvinning og merkes tydelig med hvor den skal sorteres. Forbrukere kan vise at de bryr seg, f.eks ved å velge bort produkter som ikke er miljøvennlige, stille spørsmål om produktet og emballasjen i butikken eller i kontakt med produsenter f.eks i sosiale medier. På sortere.no kan du søke og få svar på hvordan emballasjen skal sorteres.

Smarte alternativer til plast og engangsprodukter

  • Handlenett
  • Gjenbruksflaske
  • Thermokopp
  • Reisebestikk, for eksempel spork
  • Sugerør i stål eller glass
  • Q-tips laget av papir
  • Guppyfriend vaskepose: fanger opp syntetiske fibre i vask fra tekstiler som fleece og polyester. Posen samler opp mikroplasten som ellers flyter gjennom renseanleggene og ender opp i naturen.
  • Unngå skjønnhetsprodukter med mikroplast, finnes typisk i tannkrem og peeling.
  • Si nei til plastposer du ikke trenger

Bli med på Strandryddedagen 5. mai

På ryddeportelen på Hold Norge Rent sin hjemmeside kan du opprette en ryddeaksjon og finne forsøplede områder i nærheten av der du bor. Du kan også melde deg på og vise din interesse for arrangementet på Facebook.

 

 

 

Planet Plast på NRK

  • Norsk dokumentarserie i fire episoder
  • Premiere på NRK1 og NRK TV mandag 9. april
  • Programleder: Line Elvsåshagen

I «Planet Plast» legger Line Elvsåshagen ut på en reise inn i det som omtales som verdens raskest voksende miljøproblem.

NRK vil ha en nasjonal TV-ryddeaksjon på årets strandryddedag 5. mai. De har også laget dokumentarserien Planet Plast med Line Elvsåshagen. Serien har premiere 9. april og vil ha fokus på hvem som kaster plasten og hva hver og en av oss kan bidra med.

(tekst er lånt fra loop.no)

NRK Planet plast