Spørsmål og svar om matavfall i egen beholder – ROAF: Romerike avfallsforedling IKS

Spørsmål og svar om matavfall i egen beholder

Det er mange spørsmål rundt beslutningen om å innføre en egen beholder for matavfall. Her har du en liten smørbrødliste med spørsmål og svar om den nye ordningen.

Hvor mye dyrere blir dette for meg som renovasjonskunde?

I rapporten som er lagt til grunn for beslutningen, konkluderes det med at renovasjonsgebyret skal ligge på omtrent samme nivå som før. I verste fall kan det være snakk om en årlig økning på rundt 40 kroner – i overkant av 3 kroner per måned.  Det er altså snakk om en svært marginal økning av renovasjonsgebyret, og ikke et stort hopp – slik mange kan ha blitt forledet til å tro.

 

Vil det ikke lukte mye mer når hentefrekvensen blir hver fjortende dag?

I Aurskog-Høland har vi allerede en ordning med henting hver fjortende dag, og lukt er en problemstilling som sjelden kommer opp. Under testprosjektet vi kjørte i Gjerdrum kommune i fjor, var det heller ingen tilbakemeldinger om luktutfordringer. Men pass selvsagt på at lokket på beholderen er helt lukket, og at den grønne posen ikke overfylles.

 

Hjemme hos oss har vi alltid kastet matavfallet i den grønne posen. Hvorfor må vi ta imot en ekstra beholder som vi ikke har bruk for?

Når ROAF ruller ut en ny ordning er det et krevende og logistisk arbeid. En eventuell differensiering av ulik praksis fra den ene til den andre naboen hadde blitt enda dyrere og ikke minst komplisert å få til rent logistisk. Til å begynne med må det bli slik at ordningen gjelder for alle. De som allerede er flinke vil jo få det like enkelt som før, og så håper vi at de som ikke har vært flinke blir påminnet om at de må kaste den grønne matavfallsposen i den nye beholderen.

 

Når kommer den nye beholderen?

Slik det ser ut nå, kommer den ikke før tidligst på høsten 2022. Ordningen gjelder i første omgang ROAF-kundene i Enebakk, Rælingen og Lørenskog.

 

BLIR TIL BIOGASS: Når du kaster matavfallet i den grønne posen bidrar du blant annet til produksjon av miljøvennlig biogass. I tillegg sørger du for at vi får bedre avsetning på den delen av restavfallet som vi selger videre, blant annet fem ulike plasttyper.

Hvordan kan dere vite at sorteringen av matavfall blir bedre med å innføre en ekstra beholder?

Rapporten vi har fått fra Deloitte er tydelig på dette. Den viser at kommuner med egen beholder for matavfall også oppnår langt bedre resultater. Hypotesen vår er at man vil kjenne på det når man ikke putter noe som helst i matavfallsbeholderen – det blir mye tydeligere at man gjør noe feil. Det er som tiltaket til hotellinvestoren Petter Stordalen, som reduserte størrelsen på frokosttallerkenen – og dermed også reduserte matsvinnet på hotellene sine betraktelig. Vi ønsker å gi innbyggerne et lite dytt i riktig retning.

I dag blir dessverre kun 43 prosent av matavfallet sortert i riktig pose. I andre kommuner der de praktiserer egen beholder, er det samme tallet 60 prosent. I dag har vi også tap i vårt eget sorteringsanlegg når vi behandler de grønne posene, for dessverre går mange poser i stykker. Med separat beholder vil vi kunne kjøre de grønne posene direkte til biogassproduksjon, noe som i seg selv øker mengden utsortert mat. Vi vil vil også få bedre avsetning på det restavfallet vi kan selge videre når det ikke tilgrises av matavfall.

 

Har kommunene dere sammenligner dere med innført egen beholder til matavfallet etter å ha kastet de grønne posene i restavfallet, eller har de alltid hatt egen beholder til disse?

Dette varierer. Noen har hatt egen beholder for matavfall i over 20 år, mens andre har gått over til denne ordningen de siste ti årene. Generelt for alle kommunene med egen beholder er at de oppnår en utsortering av matavfall på rundt 60 prosent. Mange kommuner disponerer heller ikke et slikt sorteringsanlegg som ROAF gjør, derfor har de heller ikke hatt grønn pose i restavfallsbeholder. Disse har gått fra matavfall direkte i restavfallsposen og over til egen beholder.

Renovasjonsselskaptet IVAR (Stavanger-regionen) har tilsvarende ettersorteringsanlegg som ROAF, men her har de egen beholder for matavfall og holder de grønne posene utenfor anlegget. Oslo har optisk sortering av både grønne og blå poser, men opplever – i likhet med ROAF – svake tall. Her utredes også nye fremtidige løsninger.

 

Hva skjer med dem som bare fortsetter å kaste alt i restavfallet, og ikke kommer til å bruke beholderen?

Alle innbyggere er pliktet til å kildesortere. Dersom vi ser at en kunde ikke benytter seg av den grønne posen, men kaster matavfallet i restavfallet, har vi myndighet til å la være å hente avfallet ditt. Som innbygger i en ROAF- kommune er man forpliktet til å følge den til enhver tid gjeldende ordning.

Men det er veldig synd når noen ikke ønsker å bli med på miljødugnaden. En renovasjonsbil kan kjøre inntil én kilometer på en full pose med matavfall, og dess flinkere vi alle er til å sortere, dess mer konvensjonell diesel slipper vi å bruke, og dess mer penger tjener vi på det avfallet vi får omsetning på. ROAF er driftet etter selvkostprinsippet. Det betyr at vi ikke tar ut noe overskudd, men fører dette direkte tilbake til innbyggerne gjennom så lavt renovasjonsgebyr som mulig.

 

Hvorfor må vi ta i mot en beholder som vi aldri kommer til å bruke?

Vi vet at svært mange er kjempeflinke til å kildesortere, både matavfall, papp og papir, restavfall og glass- og metallemballasje. Vi skjønner også at det kan oppleves urettferdig å få en ekstra beholder når man allerede kaster alt matavfallet i grønn pose. I en utrullingsfase av et slikt opplegg er det svært komplisert å differensiere mellom ulike ordninger, og derfor må alle ta i mot en ekstra beholder til å begynne med.

 

Vi har brukt mye tid og penger på å bygge et eget skur som bare har plass til to beholdere. Hvordan mener dere vi skal få plass til en tredje?

Vi har selvsagt forståelse for at dette er kjedelig, men slike hensyn kan ikke være styrende for utviklingen av fremtidige avfallsløsninger. ROAF er pålagt å sørge for bedre tall i utsortering av matavfall. I tillegg har vi internasjonale krav og forpliktelser å foholde oss til, både gjennom krav fra EU og FNs bærekraftsmål. Da må vi ta grep og finne løsninger som fungerer bedre på sikt, og som totalt sett gir større miljøgevinst. Det er selvsagt beklagelig at noen har fått bygget skur som er tilpasset akkurat to beholdere, men ROAF dekker ikke kostnader ved eventuelle endringer av slike skur.

 

Kan vi ikke heller få en liten beholder til matavfallet?

En mindre beholder ville betydd at renovatøren måtte løfte denne med egen muskelkraft opp til bilen for å tømme den, og dette er ikke forsvarlig samtidig som man skal ivareta HMS. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500 – 700 beholdere hver dag.

 

Jeg bor alene og produserer nesten ikke avfall. Hvorfor må jeg betale like mye som andre?

Våre renovatører kjører faste ruter for å hente innbyggernes avfall, og vi betjener omtrent 90.000 husstander. Selv om noen beholdere inneholder lite avfall, må vi likevel kjøre dit for å tømme. Ruteplanlegging og logistikk er krevende. Det å betale gebyr ut i fra faktisk mengde avfall, er noe vi vil utrede mulighetene for å kunne innføre en gang i fremtiden. Inntil videre er renovasjonsgebyret likt for alle kunder.

 

EKSTRA BEHOLDER FOR MATAVFALL

  • Det blir altså tre beholdere å forholde seg til i fremtiden. I første omgang vil ordningen bli innfaset for ROAF-kundene i Rælingen, Enebakk og Lørenskog kommune.
  • Ordningen trer i kraft for de tre ovennevnte kommuner tidligst på høsten 2022.
  • Mangler du grønne poser? Fest en plastpose til avfallsbeholderen din – samme hvilken type pose – og renovatøren legger igjen en ny rull til deg. Du kan også få grønne poser på gjenvinningsstasjonen eller på servicetorget i din kommune.
  • Det er tatt høyde for at renovasjonsutgiften etter den nye ordningen skal ligge på omtrent samme nivå som i dag. En eventuell økning vil bare dreie seg om maks 3 – 4 kroner i måneden.

 

Dette skal i den grønne posen:
  • alle slags matrester som ikke blir spist opp
  • skrell, skall og kapp fra poteter, gulrøtter, løk og alle slags grønnsaker
  • fiskebein, kjøttbein, fiskeskinn, skrotter fra kylling o.l
  • epleskrotter, appelsinskall, bananskall og andre fruktrester
  • tørkepapir som er tilgriset av saus eller andre matrester
  • fett- og sausrester
  • kaffegrut inkl. kaffefilter

Husk at man ikke skal kaste gamle blomster eller avkapp fra blomsterbuketter i matavfallet. Dette skal i restavfallsposen. Og til sist – husk dobbel knute på alle avfallsposer. 🙂