Til hovedinnhold

Bengalsk bluss startet brann hos ROAF

Oppdatert: 09.11.2020
Hei, denne artikkelen er over 4 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon

– Folk må bruke hodet. Det er bare flaks at det gikk bra denne gangen.

Klokken 14.10 i går gikk brannalarmen hos ROAF på Berger da et såkalt «bengalsk bluss» selvantente på transportbåndet.

– Det er skremmende å tenke på at noen bare har kastet dette i restavfallet. Jeg tror dessverre ikke at folk som gjør slikt vet hva de utsetter andre for, sier beredskapsleder Rolf Møller i ROAF. Han legger til at bengalske bluss er lettantennelige fakler som brenner med mye lys og røyk – ofte brukt av fotballsupportere. De fleste av dem har en veldig enkel tenningsmekanisme, noe som gjør dem til brannbomber når de kastes i restavfallet.

Potensiell katastrofe

Møller mener at det bare er flaks at det hele ikke utviklet seg til et langt farligere scenario:

– Blusset tok fyr etter at det hadde kommet inn på transportbåndet. På grunn av reparasjoner i ettersorteringsanlegget har vi hatt lengre driftsstans denne uka, og svært mye avfall har blitt liggende i mottaket. Dette blusset kunne like gjerne ha selvantent i en gigantisk haug med tonnevis av avfall, eller inne i en komprimatorbil. Det kunne i så fall ha utviklet seg til en kjempekatastrofe, sier Møller. Nå ber han folk tenke over hvilken fare de utsetter andre for når de kaster farlig avfall i restavfallet. Han mener gode rutiner og rask handling førte til at ROAF selv fikk kontroll på brannen akkurat i det brannvesenet ankom Berger.

LIVSFARLIG: – Folk må forstå at de utsetter andre for livsfare ved å kaste farlig avfall i restavfallet, sier beredskapslederRolf Møller i ROAF.

 

Gode rutiner

Fra brannen ble oppdaget og til den var slukket gikk det 2 minutter. Industrivernet på Lillestrøm gjenvinningsstasjon avd. Berger fikk raskt lagt slangeutlegg og var klar til innsats i løpet av kort tid. For å sikre at det ikke skulle blusse opp igjen ble det satt i gang kjøling med brannslanger på brannstedet.

– Heldigvis har vi et industrivernmannskap som handlet lynraskt og fikk iverksatt slukking for brannen eskalerte. Dette viser viktigheten ved å ha gode rutiner og beredskapsressurser. 

 

Farlig avfall

Verken bengalske bluss, malingsspann, spraybokser eller batterier har noe i restavfallet å gjøre, presiserer Rolf Møller i ROAF. Lithium-batterier til driller, el-sykler og annet utstyr kortslutter når det går hull på dem:

– Det er en grunn til at vi kaller dette for «farlig avfall».  Det er ikke bare på grunn av miljø- og forurensingsfaktoren, men også fordi de utgjør en svært stor fare for renovasjonspersonell når de ikke blir innlevert på den riktige måten. Det gikk heldigvis bra denne gangen, men jeg håper at kundene våre følger med og passer på i tiden fremover. Det som kan virke som en lettvint «løsning» i det ene øyeblikket, kan bli en katastrofe i det neste, sier beredskapslederen i ROAF.

EKSPLOSIVT NØDBLUSS: Bilde av brannen på transportbåndet i går. Fra ESARs egne overvåkingsbilder.

ROAF TAR IKKE IMOT EKSPLOSIVER

I restavfallet skal man kun kaste plastemballasje, smårusk, q-tips og lignende husholdningsavfall. ROAF tar ikke i mot eksplosiver, ammunisjon eller fyrverkeri. Sistnevnte kan leveres inn til Engelsrud NFI fyrverkeri AS. Kasting av slikt i restavfallet medfører stor fare for liv og helse – og kan bli politianmeldt.

Vi tar heller ikke imot bilbatterier fra EL-biler, disse kan leveres til bilforhandler. Videre tar vi ikke i mot følgende:

  • Landbruksplast
  • Infeksjonsfremmende og radioaktive stoffer
  • Gassflasker (med unntak av propan og butan)
  • Medisinsk/smittefarlig avfall og sprøytespisser
  • Materiale som inneholder kroppsvæsker / kroppsvev / kroppsdeler / innvoller
  • Blodbefengt avfall
  • Annet avfall fra sykehus, sykehjem mm. som kan inneholde rester av kroppsvev, kroppsvæsker og lignende