Kildesortering til ingen nytte?

Etter forrige ukes Folkeopplysningen og programmet om resirkulering, samt Debatten på NRK1 er det fort gjort å sitte igjen med et inntrykk av at kildesortering ikke nytter, og at man like gjerne bare kan droppe det og brenne alt. Men debatten blir ensporet når vi kun diskuterer plast. Derfor må vi skille mellom kildesortering for klimaet og kildesortering for å bevare ressurser i kretsløpet.

Plast utgjør 7% av avfallet

I dag må vi rettnok være realistiske og innse at plastsortering og gjenvinning av plast på ingen måte er perfekt. Det opereres med svært mange typer plast, og mange er lite egnet eller helt uegnet for gjenvinning. Men vi må likevel klare å ha to tanker i hodet samtidig. Behandling av andre avfallstyper har kommet mye lenger og leverer langt bedre materialgjenvinningsgrad enn plast. Plast representerer tross alt bare rundt 7% av den totale mengden avfall vi kaster per år.

Utfordringene er langt mer komplekse enn at «da slutter vi bare med kildesortering fordi plasten vår blir brent uansett». Debatten og tiltakene rundt gjenvinning og kildesortering må være mer nyansert enn som så.

Romerike avfallsforedling er langt i fra alene her til lands om å sørge for at matavfall som er sortert riktig blir til biogass og biogjødsel. Ifølge en utredning fra Miljødirektoratet er det i Norge potensiale til å øke biogassproduksjonen til 2600 GWh i 2030, noe som tilsvarer det gjennomsnittlige strømforbruket til godt over 100.000 norske eneboliger.

Yoghurtbegre sørger ikke for reduksjon av flytrafikk, det er det flyvingen som gjør

Grepene som ble brukt for å beskrive effekten av plastgjenvinning i programmet er med på å skape uheldig presendens for den jevne forbruker. For hvem gidder vel å gjenvinne 20.000 yoghurtbeger for å klimakompensere for én enkel flytur fra Oslo til New York? Med denne sammenstillingen kan man fort bli sittende igjen med følelsen av at det er renovasjonsbransjen sitt ansvar alene å rydde opp. Men i takt med det økende forbruket er vi alle nødt til å innse at vi må ta mer individuelt ansvar for avfallet vi produserer. Da er det kanskje på sin plass å minne om at hver nordmann kastet i snitt 427 kilo husholdningsavfall i 2019. I 1974 var det samme tallet 174 kilo per innbygger.

Det er altså ikke gjenvinning av yoghurtbeger som sørger for reduksjon i CO2 fra flytrafikken. Det er det mindre flyving som gjør – samt bevisste forbrukere som sørger for lavere forbruk. I en konstruktiv miljø- og gjenvinningsdebatt må vi skille mellom kildesortering for klimaet og kildesortering for å bevare ressursene i kretsløpet. Dermed er det nok ikke alltid slik at kildesortering er den beste løsningen for klimaet, men snarere den beste løsningen for miljøet i form av forurensning og utvinning av nye ressurser.

Det er bra det kommer en debatt rundt dette, for vi som forbrukere skal ikke føle oss lurt. Mange tenker nok nå at produsenter og avfallsbransjen bevisst har gått inn for å lure oss for å være kjipe. Men mye av forvirringen rundt plast handler også om uvitenhet og mangel på samarbeid. Produsenter har kanskje vært optimistiske til at alle typer plast kan gjenvinnes, men så har det vist seg at det ikke er så enkelt likevel. Og returmerket på plastemballasje må forplikte til gjenvinning. Det er ikke nok å «tenke miljø». Vi må handle.

Sortering tar vare på ressursene i avfallet

Tidligere har det vært mangel på kommunikasjon mellom produsenter og oss som håndterer avfallet, men i dag er vi blitt flinkere til å samarbeide. I dag er det langt mer dialog om hva som er praktisk gjennomførbart og hvilke løsninger som er best. Men vi er bare i startgropa.

Det er flere som har et ansvar her: produsenter, avfallsselskap, politikere og avfallsmarkedet. Vi som enkeltpersoner har også et stort ansvar, nemlig å redusere mengden avfall vi kaster. Selv om det kan virke vanskelig, så bør kanskje vårt fokus heller være på om vi trenger å kjøpe dette produktet enn om dette produktet blir kildesortert. Så kan produsenter fokusere på å lage produkter som enkelt kan gjenvinnes, samt inneholder gjenbrukte råvarer. Avfallsbransjen må fokusere på å utvikle enda bedre sorterings- og gjenvinningsløsninger og politikerne må begynne å stille høyere krav til begge.

Vi vil fortsette med kildesortering i den viten om at noe av det du kildesorterer blir brukt til å produsere noe nytt og man slipper å ta ut jomfruelige ressurser til dette. Som enkeltperson virker det kanskje ikke som om vårt bidrag betyr noe, men i det store og hele er et lite bidrag bedre enn ikke noe bidrag.