Matavfall er en viktig ressurs – ROAF: Romerike avfallsforedling IKS

Matavfall er en viktig ressurs

Det er svært viktig å redusere matsvinnet, sånn at vi kan sikre mat til alle, og en bærekraftig matproduksjon.

Overmodne bananer er ikke så fristende for alle, men man kan f.eks. lage en nydelig banankake av de som har ligget litt for lenge på benken. Skallet – eller i verste fall en råtten banan – skal uansett kastes i den grønne posen for matavfall.

Det er nok mange som tenker at et lite bananskall ikke har så mye å si, men en renovasjonsbil kan faktisk kjøre 96 meter på ett bananskall! Matavfallet blir nemlig omgjort til biogass, og mange av renovasjonsbilene til ROAF går på biogass. En buss kan kjøre hele 250 meter på biogass fra én grønn pose med matavfall.

Det viser at hvert eneste gram teller og at handlingene til hver og en av oss er viktigere enn vi tror. Når matavfallet kastes i grønn pose kan det sorteres ut og gjøres om til miljøvennlig biogass og biogjødsel. Renovasjonsbilene våre kjører på biogass laget av ditt matavfall – og biogjødsel bidrar til økologisk og bærekraftig matproduksjon. Det er sirkulærøkonomi!

Med alt matavfallet våre innbyggere sorterte i grønne poser i fjor kunne man kjørt hele 40 ganger rundt jorden! Hvis matrestene derimot havner i restavfallet mister vi muligheten til å utnytte den store ressursen som matavfallet er.

 

Matavfallet blir blant annet til biogass som renovasjonsbilene våre kjører på.

Matavfallet blir blant annet til biogass som renovasjonsbilene våre kjører på.

Kasting av mat

Vi har dessverre ikke uendelig med ressurser på kloden så det er viktig å ta vare på de ressursene vi har. Både ved å kildesortere slik at vi kan bruke ressursene på nytt men også ved å unngå matsvinn. Bare i ROAFs kommuner ble mer enn 2700 tonn spiselig mat kastet i de grønne posene for matavfall i fjor – i tillegg til det som feilaktig ble kastet i restavfallsposen.

De fleste tror brukt plastemballasje er et større miljøproblem enn matsvinn men fasiten viser noe helt annet.

– Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje særlig dersom du kildesorterer plasten sier Aina Stensgård forsker ved Østfoldforskning.

Ved å kaste mindre mat sparer vi ikke bare ressurser men også penger. Hvert år kaster hver husholdning spiselig mat for 7000 kroner. Dette er penger vi kunne brukt på andre ting.

Mer fokus på matsvinn

Med små enkle grep kan vi enkelt redusere matsvinnet vårt. I boksen til høyre har vi samlet noen tips. Dessuten har det blitt mer fokus på matsvinn i samfunnet. Butikker setter ned prisen på varer som snart går ut på dato mens restauranter og caféer selger maten billigere før stengetid i stedet for å kaste det.

Heldigvis ser vi også at andelen feilkasting av matavfall i ROAFs kommuner går ned hvert år og det er utrolig gledelig. Neste gang renovasjonbilen henter avfallet ditt tenk på at det er ditt matavfall den kjører på. Er ikke det ganske utrolig?

Egen beholder for matavfall

I løpet av 2023 vil innbyggerne i tre av våre kommuner få en egen beholder for matavfall. Sånn det fungerer i dag kastes de grønne posene i samme beholder som restavfallet og sorteres ut i sorteringsanlegget vårt på Berger. Det er enkelt og praktisk men det fører til en del svinn i prosessen, bl.a. siden posene får litt hard medfart underveis. Prosessen kan bli bedre og her trenger vi din hjelp!

Løsningen er en egen beholder til matavfall. Da vil matavfallet tømmes separat og det blir utsatt for kun én omlastning underveis før det blir transportert direkte dit matavfallet omdannes til biogass og biogjødsel. På denne måten vil vi kunne gjenbruke enda mer av matavfallet og kommer nærmere målene som er satt av myndighetene.

Unngå matsvinn

  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.
  • Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.
  • Oppbevar maten riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader.
  • Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra.
  • Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.
  • Oppbevar rester i tette bokser.
  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.
  • La torsdag være «restetorsdag».
  • Bruk opp rester av råvarer og ferdige retter før du handler ny mat til helgen.
  • Tenk alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger. En bløt tomat er god i pastasausen selv om den ikke passer i salaten.