Til hovedinnhold

Norges lengste boring gjennom deponi

Oppdatert: 29.09.2020

ROAF skal i mai sette i gang med et nytt prosjekt. Vi skal bore 800 meter gjennom deponiet på Skedsmokorset. Prosjektet er unikt og bransjen venter i spenning på resultatet.

I deponier er det rørsystemer for å samle opp sigevann som renner gjennom deponiet. På ROAF skal vi oppgradere det eksisterende systemet, og det krever horisontal boring gjennom hele deponiet. Denne formen for boring, med denne lengden gjennom et deponi er et unikt prosjekt i avfallsbransjen. Hensikten er å forbedre dreneringen slik at vi får ut mer sigevann og kan øke gassproduksjonen.

Hva skal utføres, og hvorfor er det unikt?

Sammen med Steg Entreprenør skal det installeres nytt sigevannsrør gjennom Bøler Avfallsdeponi. Intensjonen er å senke sigevannsstanden og ta ut mer vann til rensing.

Steg Entreprenør skal begynne boringen i løpet av mai. Det ankommer en gigantisk maskin fra Tyskland på 150 tonn som skal bore seg gjennom de ukjente massene. Deretter skal røret dras tilbake.  Røret er 800 meter langt, med en diameter på 315 mm.

Utfordringen med boringen er at vi ikke vet hvilke masser som det skal bores gjennom. Og vi aner ikke hvilket avfall boren vil treffe på veien. Det er ikke mulig å forutse hvilke utfordringer som vil komme. Siden et deponi stadig er i bevegelse, vil det også by på utfordringer.

Det planlegges å bore ca. 25 meter under bakken og 800 meter i lengden gjennom mesteparten av deponiet.

Det har blitt gjennomført boring gjennom deponi i Norge før, men ROAF kjenner ikke til boringer på denne lengden vi nå skal prøve oss på.

sement på deponi

sement på deponi

Hva er et deponi?

Et deponi er det vi tidligere kalte for «søppelfylling» –  en åpen plass hvor avfall ble dumpet og lagret. Deponering var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. I dag er det lovpålagt at minst mulig avfall skal legges på deponi.

Alt slags avfall fra både private og næring ble lagt på dette deponiet. Det vil si alt fra matavfall, busker og trær, sykler, kjøleskap, stein, betong m.m. Sammensetningen av avfallet som vi skal bore gjennom er derfor ikke kjent.

ROAFs deponi på Skedsmo har vært i drift siden 1989, og i 1991 tok ROAF over driften. Etterhvert har det blittnasjonalt forbud mot matavfall (2004) og organisk avfall (2009) på deponi. Og fra 2011 ble det ytterligere begrensninger av hva som kan lagres her.

Deponiforbudene ble innført for å øke gjenvinningsgraden av ulike materialer. Blant annet metaller, papir, trevirke og tekstiler blir nå sortert ut og håndteres på en måte slik at det kan gjenvinnes. Formålet med forbudene var også å minke utslipp av klimagasser og utslipp av miljøgifter.

vannspeil på deponiet

- Sammen med Steg Entreprenør skal det installeres nytt sigevannsrør gjennom Bøler Avfallsdeponi. Intensjonen er å senke sigevannsstanden og ta ut mer vann til rensing.

Hvorfor skal vi gjøre dette?

Deponiene våre er under stadig overvåkning. Det er et krav at deponiene skal drives på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn- og sidetetting, håndtering for sigevann og gass, samt krav til overvåking av utslippene.

Hensikten med dette prosjektet er å forbedre dreneringen av vann, som igjen også vil bedre utvinningen av gass som produseres. Installasjonen av ny sigevannsledning vil senke vannstanden, og sørge for bedre håndtering av sigevann og gass.

Det nåværende sigevannet blir ledet ned til bunnen av deponiet for så å bli pumpet opp til prerensing i et biologisk renseanlegg. Etter prerensingen blir vannet pumpet til kommunalt nett og renset videre på Nedre Romerike Avløpsselskap sitt renseanlegg

vannprøver

vannprøver

Hva er sigevann og deponigass?

Sigevann fra avfallsdeponier inneholder ulike miljøgifter, tungmetaller og andre stoffer som gir redusert kvalitet på lokale vannforekomster. Vi overvåker dette kontinuerlig på alle våre deponier. Hvis sigevann fra et deponi slippes urenset ut i elv eller annet vann, medfører dette forurensning.

Deponigass dannes ved bakteriell nedbrytning av avfall og gjennom fordamping og kjemiske reaksjoner i deponiet. Deponigassen består primært av metan, men også en del CO2 og andre gasser. Ved anaerob nedbrytning av organisk materiale dannes metangass som påvirker den globale oppvarmingen.

Den gule streken viser hvor vi skal gjennomføre boringen.

Endelig tegning - styrt boring

En maskin på 150 tonn skal bore seg gjennom de ukjente massene. Røret er 800 meter langt og har en diameter på 315 mm.

Avfallsdeponiet på Skedsmo tar i mot:

• Asbest
• Sand fra sandfang
• Gateoppsop
• Tungmasser
• Aske/slagg fra forbrenning
• Ristgods
• Avfall med <10% TOC. (Isolasjon, plastrør, glass m.m.)
• Betong
• Lettere forurenset jord
Totalt deponivolum ved Bøler avfallsdeponi er ca. 2.100.000 m³. Restvolum er per i dag ca. 800.000 m³.