ROAF fyller 30 år i dag!
Bløtkaka får vi ta igjen ved første og beste anledning. Vi kan uansett konkludere at avfallsbransjen har vært gjennom en aldri så liten revolusjon de siste 30 årene. Men det er fortsatt en lang vei å gå.
– Da jeg begynte ble 99 % av avfallet som kom inn porten lagt på deponi. Nå er det heldigvis omvendt, og avfallsbransjen er den mest voksende i Europa de siste 10 årene. Strengere miljøkrav og økt fokus på sirkulærøkonomi er med på å bidra til dette. Statusen til bransjen har også endret seg veldig mye, noe som selvsagt er bra. Avfallsbransjen har rett og slett fått en mye større plass i samfunnet.
Riktig retning
Tom Roger Fossum har jobbet i ROAF siden 1997. Han ble først ansatt som maskinfører og ble senere formann. I dag er han teknisk direktør, og har gjennom sine år i bransjen vært vitne til enorme endringer. Han mener at veldig mye går i riktig retning, men tror at bransjen fortsatt har mye å gå på når det gjelder å få med innbyggerne på hele reisen:
– Som samfunn er vi mye mer sammensatt enn tidligere, og de aller fleste har relativt god råd og kaster deretter. Avfall er noe man bare vil bli kvitt – og så slippe å tenke mer på det. Dette harmonerer ikke alltid med det innbyggerne får beskjed fra oss i bransjen om å gjøre. Satt på spissen er det jo faktisk ikke enkelt å være innbygger i dag, med tanke på avfall og renovasjon. Men husholdningsavfallet inneholder fortsatt veldig mye som ikke burde være der, og dette må vi fokusere mer på fremover. Det kastes rett og slett for mye farlig avfall, sier Fossum.
Forbud mot deponering
Først i 1998 kom det forbud mot å deponere våtorganisk avfall, og da begynte man å sende dette til forbrenning og energiproduksjon, matavfall inkludert. I dag blir matavfall som sorteres i grønn pose brukt til produksjon av miljøvennlig biogass og biogjødsel. Mye går altså i riktig retning, men Fossum mener bransjen fortsatt har svært mye å gå på når med tanke på å få med innbyggerne på hele reisen:
– Hvis vi ser 30 år frem i tid tror jeg at gjenvinningsstasjonene – slik vi kjenner dem i dag – vil være borte, eventuelt utformet på en helt annen måte. I fremtiden vil vi nok hente enda mer hjemme hos kunden, i stedet for at de kommer til oss og bruker masse tid på å stå i kø. Særlig i urbane strøk tror jeg dette kommer til å presse seg frem om ikke så veldig lenge.
«Gamle dager»
Tore Henie er renovasjonsleder i ROAF, og husker godt «gamle dager». Han var den første ansatte i administrasjonen, og lenge var de bare en liten håndfull kolleger på kontoret.
– Jeg husker jo godt de første julebordene. Vi var ikke mange, men det var veldig hyggelig! sier Henie. I dag har ROAF rundt 150 ansatte på lønningslistene og håndterer husholdningsavfallet til mer enn 200.000 mennesker på Nedre Romerike, i tillegg til flere avtaler om avfallshåndtering med andre kommuner og renovasjonsselskaper. Hennie sier mye har forandret seg til det bedre på tretti år, men holdningen og ansvarsfølelsen til enkelte er fremdeles der de var for 30 år siden:
– Noen vil aldri ta skikkelig ansvar for avfallet sitt, og det er det lite å gjøre med. Vi driver fortsatt og rydder like mye på returpunktene for glass- og metallemballasje som vi gjorde den gangen. I tiden fremover må vi få mer av ansvaret for avfallet over til produsentene,
Neste generasjon
Admininstrerende direktør, Synnøve Bjørke, tror også at mer ansvar kommer til å hvile på produsentene i fremtiden. Hun har i tillegg stor tro på den neste generasjon forbrukere og borgere:
– Generasjonen etter oss komme til å kreve mye mer bærekraft, de vil rett og slett ikke jobbe for selskaper som ikke tar miljøansvar. I tillegg tror jeg at lovverket vil reguleres slik at man innen finans ikke får investorer eller banker med på laget dersom man ikke har et reelt og bærekraftig opplegg.
– I mange bransjer, og også vår egen, lener man seg på tekonologiløsninger for å få bedre resultater. Tror du at teknologi kan trumfe enkeltes slappe holdninger til eget avfall?
– Det er er et viktig og godt spørsmål. De aller fleste vil jo si om seg selv at de er miljøvennlige, men likevel tar mange av oss snarveier og greier ikke en gang å sortere matavfallet i den grønne posen. Men som sagt, den neste generasjonen kommer til å kreve mer bærekraft, og sammen med et tydelig lovverk og enda strengere krav til produsentene, går dette rette veien.