ROAFs miljøresultat 2022 er klart: Bedre klimagevinst, dårligere kildesortering

Mer folk, mindre avfall

– Det beste klimatiltaket vi kan gjøre, er å redusere forbruket vårt, og det har faktisk skjedd. Fra 2021 til 2022 er avfallsmengden per innbygger redusert med 9,5 %, sier Bjørke, som presiserer at 2021 var et annerledes år. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere oppussingstakt etter pandemien, og derav mindre avfall. Men det er flere innsatsområder som til sammen gir bærekraftige resultater, og derfor kreves det mer miljøvennlig handling nå enn før. Mye av avfallet vårt er en ressurs som vi kan bruke om igjen. Derfor er vi pålagt å sortere ut ulike avfallstyper. Matavfall, papp og papir, glass- og metallemballasje og elektrisk avfall er noen eksempler. EU har bestemt at vi innen 2035 skal materialgjenvinne eller ombruke hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt.

Administrerende direktør i ROAF, Synnøve Bjørke. Foto: Benjamin A. Ward / ROAF

– Dette er krevende, og derfor er det synd at vi her på Nedre Romerike har blitt dårligere til å kildesortere det siste året. ROAF er helt avhengig av kildesorteringsjobben til innbyggerne for å kunne gjenvinne mest mulig avfall, forklarer hun. I 2022 oppnådde ROAF en ombruks- og materialgjenvinningsgrad på 44,1 %. Det er innsatsen til innbyggerne som blir målt i dette tallet. I 2021 var tallet 46,3 %, altså en tilbakegang siste år på 2,2 %.

Bjørke utdyper:
– Vi ligger langt etter andre avfallsselskaper i Norge på kildesortering, og når vi i tillegg erfarer negativ utvikling, håper jeg det er et unntak. Uansett betyr det at vi sløser med ressurser som kunne blitt brukt om igjen. Mange er flinke, men enda flere må gjøre en bedre jobb.

Egen beholder til matavfall

Ser man på klimagevinsten isolert sett, er resultatene gode. Når man materialgjenvinner avfall eller bruker produkter om igjen, sparer man miljøet for utslipp som forårsakes av produksjon av nye varer og tjenester. Dette har stor betydning for den samlede klimagevinsten, og derfor kan ROAF gå ut av 2022 med et godt klimaresultat. Men man må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi vet at vi må ta bedre vare på jordas ressurser, men samtidig er forbruket i Norge høyt. Kildesorteringsjobben er derfor helt avgjørende, og her er vi dessverre ikke gode nok.

– Det er også en av årsakene til at vi innfører egen matavfallsbeholder i tre kommuner i år. Vi må rett og slett bli flinkere til å sortere ut matavfallet, for i dag kastes halvparten av matavfallet i restavfallsposen. Et tiltak som gir gode resultater, er egen beholder ute til matavfall. Dette er allerede iverksatt i svært mange kommuner i Norge, forklarer Bjørke.
Derfor får Enebakk, Rælingen og Lørenskog en ekstra beholder på gårdsplassen i løpet av 2023. Øvrige ROAF-kommuner vil trinnvis komme etter fra 2024.

– Jeg skulle ønske vi kunne droppet det. Det koster mer penger og gir oss mer arbeid. Men det er dessverre ingen vei utenom når målet er å bli bedre på bærekraft og sirkulærøkonomi.
Vi er kanskje lei av å høre om klima- og naturkriser, men når vi vet omfanget og konsekvensene av dette, er det eneste riktige å bidra, sier hun, og fortsetter: – Innbyggerne er faktisk viktigere enn de selv tror. Det er lett å tenke at min lille pose med avfall ikke har noen betydning, men det er helt, helt feil.