– Vi må forplikte oss til en grønn fremtid

– For å få bukt med plastproblemet er vi helt avhengige av internasjonalt samarbeid, og Indonesia trenger å lære mer om den teknologien som allerede finnes – blant annet  i Norge, sier Mulya Lubis, og peker på de lange og sterke diplomatiske båndene mellom de to nasjonene:

– Norge var en av de aller første til å anerkjenne Indonesias uavhengighet fra Nederland i 1950, sier Mulya Lubis. Begge land har inngått partnerskap der det jobbes for klima- og energisaker, demokrati og menneskerettigheter.

 

 

- Indonesia ser i dag etter partnere som kan hjelpe oss med å få bukt med plastforsøplingen, sier Indonesias ambassadør til Norge, Todung Mulya Lubis, Indonesia har satt seg som mål å eliminere all plastforsøpling innen 2040. FOTO: Fredrik Steen

Våkner opp

Den indonesiske ambassadøren til Norge forteller om et hjemland som nå er i ferd med å våkne opp og innse alvoret i situasjonen, både folk flest og på høyt polititisk nivå. Øynasjonen Indonesia teller mer enn 17000 øyer, og er den fjerde mest folkerike nasjonen i verden – med sine mer enn 273 millioner innbyggere. Landet har satt seg som mål å redusere plastforsøplingen i havet med 70 % innen 2025, og de har i tillegg innført avgifter på plastposer, plastplasker og flere andre plastprodukter for å redusere mengden plastavfall. Men det er en lang vei å gå. I dag er kun Kina som forurenser havet med mer plastsøppel enn Indonesia.

– Vi er i en prosess der vi nå er i ferd med å få innbyggerne til å våkne opp. Til tross for at vi reagerte seint er plastforsøpling og utfordringene den skaper absolutt på agendaen, både på regjeringsnivå og i samfunnet forøvrig. Men dette er uansett en utfordring som må løses på internasjonalt nivå, vi må gjøre denne jobben sammen. Vi kan ikke leve på fossilt brensel så mye lenger, og vi må alle forplikte oss til en grønn fremtid.

Høye mål

Indonesia har satt seg høye mål for å overvinne plastforurensingen. Landet var først ut til å bli medlem i The Global Plastic Action Partnership, en miljøorganisasjon som jobber for å redusere plastforsøplingen og la plasten gå inn i en sirkulærøkonomi der den blir gjenvunnet og får nytt liv i nye produkter. I tillegg til målet om en reduksjon av plastforøpling i havet, har Indonesias myndigheter også satt seg som mål å fjerne all plastforurensing innen 2040. Indonesia produserer til sammen mer enn 200.000 tonn avfall hver eneste dag, og mange deponier – blant annet i hovedstaden Jakarta, er i ferd med å bli overfylte. Ifølge ambassadøren er Indonesia i dag på jakt etter globale forretningspartnere som kan bidra med både teknologi, løsninger og perspektiver.

– Kan Norge være en forretningspartner i så måte?

– Ja, det tror jeg absolutt. Vi hadde i fjor en indonesisk delegasjon på besøk på ROAFs sorteringsanlegg på Berger, og vi trenger å implementere mer av denne typen teknologi i avfallshåndteringen vår, sier Mulya Lubis, og forsetter:

– Fremtiden tilhører de unge og vi må overlate dem en bedre verden!