Egen beholder til matavfall

Vi opplever for tiden stor pågang på kundesenteret, og dette kan medføre lengre svartid. Vi beklager ulempene dette medfører, og takker for din tålmodighet.

Som mange allerede har fått med seg skal alle husstander som bor i en ROAF-kommune få en egen beholder til matavfall i grønne poser.

Innbyggerne i Enebakk, Lørenskog og Rælingen var først ut, og mottok sine nye beholdere i 2023.

Hvorfor?

Siden utsortering av matavfall i grønne poser ble innført i januar 2014, kastes fortsatt halvparten av matavfallet i restavfallsposen, i stedet for i den grønne. En egen beholder til matavfall vil føre til mye mindre svinn, med færre ledd i prosessen.

Studier viser at avfallstyper som har en egen beholder ute, oppfattes som en viktigere avfallstype å sortere, også inne på eget kjøkken.

Matavfall er en svært viktig ressurs når den havner på rett sted. Da kan vi produsere miljøvennlig biogass, som erstatter fossilt drivstoff, og kvalitetsgjødsel til dyrkbar mark. Men for å få gjort dette er vi avhengige av nettopp deg.

Ofte stilte spørsmål

Blir dette dyrere for meg som renovasjonskunde?

Renovasjonsavgiftene vil forbli uendret gjennom 2023 for innbyggerne i Lørenskog, Rælingen og Enebakk. Det er kommunene som fastsetter gebyrene for sine innbyggere. Dersom du har behov for en større restavfallsbeholder må bestilling gjøres hos kommunen. Dette kan medføre en økt renovasjonsavgift fra 2024.

Vil det ikke lukte mye mer når hentefrekvensen blir hver fjortende dag?

I Aurskog-Høland har vi allerede en ordning med henting hver fjortende dag, og lukt er en problemstilling som sjelden kommer opp. Under testprosjektet vi kjørte i Gjerdrum kommune i fjor, var det heller ingen tilbakemeldinger om luktutfordringer. Men pass selvsagt på at lokket på beholderen er helt lukket, og at den grønne posen er knytt godt igjen (dobbeltknute) og ikke overfylles. Dersom det er mye og illeluktende matavfall er det også effektiv å knyte med dobbelt grønn pose.

Når kommer den nye beholderen, og hvor stor er den?

Den nye beholderen for matavfall i grønne poser blir rullet ut i løpet av 2023. Ordningen gjelder i første omgang ROAF-kundene i Enebakk, Rælingen og Lørenskog. Beholderen vil være svart med grønt lokk og være i størrelsen 140 liter. Det er ikke anledning til å bestille mindre beholder enn 140 liter. Standard beholdersett er 140 liter matavfall, 140 liter restavfall inkl. plastemballasje, 240 liter papp, papir og kartong.

Dimensjoner 140l: 48cm bred, 55,5cm dyp, 107cm høy.

Vil det komme flere beholdere på sikt?

Det er lurt å gjøre plass til totalt fire beholdere. Det er sannsynlig at det vil komme en egen beholder for glass- og metallemballasje på et senere tidspunkt.

Jeg bor alene og produserer nesten ikke avfall. Hvorfor må jeg betale like mye som andre?

Våre renovatører kjører faste ruter for å hente innbyggernes avfall, og vi betjener omtrent 90.000 husstander. Selv om noen beholdere inneholder lite avfall, må vi likevel kjøre dit for å tømme. Ruteplanlegging og logistikk er krevende. Det å betale gebyr ut ifra faktisk mengde avfall, er noe vi vil utrede mulighetene for å kunne innføre en gang i fremtiden.

Vil det ikke komme flere skadedyr når avfallet må stå så lenge?

Erfaringer fra Aurskog Høland, Gjerdrum og andre kommuner som har tilsvarende løsning som dette sier at så lenge man sørger for at maten er oppe i beholderen og lokket er lukket så er ikke skadedyr noe problem.

Hvorfor kan ikke restavfallet hentes hver uke som før?

Hvis man sorterer riktig så er det ikke et behov for ukestømming av restavfallet slik det har vært tidligere. I 2021 kastet vi 126,2 kg restavfall per innbygger i eierkommunene våre, og dette tallet vil naturligvis være annerledes etter innføringen av matavfall i egen beholder og ny tømmefrekvens.

Skal vi fortsette med de grønne posene, eller er det nok å bruke egen dunk?

Ja, man skal fortsatt bruke grønne poser til matavfallet. Ligger det en vanlig plastikkpose sammen med de grønne posene kan renovatøren anse dette som feilsortering og dermed ikke tømme beholderen.

Kommer restavfall og matavfall fortsatt til å bli hentet av samme bil?

Restavfall og matavfall skal ikke tømmes på samme dag og kommer derfor ikke til å bli blandet i samme bil.

Hva skal i den grønne posen?

En enkel kjøreregel er at alt avfall som kommer fra det du kan putte i munnen, er matavfall.
Eksempler på matavfall er:
• skrell fra grønnsaker
• skrotter fra frukt
• alt av skall, eks eggeskall, nøtteskall, rekeskall etc.
• teposer (det er ok å kaste både lapp, snor og stift i den grønne posen)
• kaffegrut med filter
• tilgriset tørkepapir og servietter
• bein fra kjøtt
… og matrester generelt

Det er viktig å ikke kaste emballasje i matavfallsposen.

Hva med oss som hjemmekomposterer?

De som hjemmekomposterer vil i første omgang få utdelt en egen beholder til matavfall på lik linje med alle andre. Det er foreløpig ikke avklart om disse beholderne skal samles inn igjen ved godkjent hjemmekompostering.

Kan vi samarbeide med for eksempel naboen om den nye matavfallsbeholderen?

Dersom det er naboer som ønsker å samarbeide om kun en beholder, fremfor å ha en hver, kan man ta kontakt med kundesenteret vårt.

Hva gjør man for å unngå larver i matavfallsbeholderen?

Når det er varmt i været, kan det dukke opp uvelkomne larver i matavfallsbeholderen. De er helt ufarlige, men det kan oppleves som ganske ekkelt når man oppdager det.

Ved 25 grader og 80% luftfuktighet i beholderen utvikles flueegg til larver på bare 10 timer. En flue legger rundt 40 egg annenhver dag. Derfor kan det fort bli livlig i dunken din.

Fluene tiltrekkes lukt og fukt, og klarer man å hindre dette er mye gjort.

Her er noen tips man kan gjøre selv:

La mest mulig veske renne av matavfallet før du kaster det i matavfallsposen.
Ikke fyll opp matavfallsposen helt opp, slik at du klarer å lukke posen godt med dobbelknute.
Bruk gjerne to matavfallsposer om det er mye fuktighet i avfallet. Evt kan du pakke inn svært fuktig matavfall i papir før du kaster det (feks kjøkkenpapir).
Har du svært vått avfall, rekeskall eller fiskeslog, er en mulighet å legge dette i bioposer og oppbevare det i fryseren og kaste det ut i matavfallet før tømmedag.
Legg avispapir i bunnen av matavfallsdunken. Papiret vil suge opp eventuell fukt fra matavfallet.
Har du avfall som avgir mye lukt, som rekeskall, legg litt papir dynket med salmiakk i dunken. Dette skal hjelpe på å bekjempe lukt.
Tenk på plassering av dunken. Står den i stekende sol hele dagen? Har du en annen plass, med mer skygge, hvor dunken kan stå midlertidig? (Den må fortsatt rulles fram til vei til tømmedag.)

Har du fått larver i dunken?

Ha papir med salmiakk i dunken.
Har du mulighet til å få tak i noe sagspon eller liknene som kan trekke til seg fuktighet, ha litt av det i dunken.
Har du mulighet til å flytte dunken til en plass hvor det er kjøligere/mer skygge? Feks bakside av hus.

» Se flere spørsmål og svar nederst på siden

– Vi gjenvinner ikke nok matavfall

– Jeg forstår at noen er skeptiske, men vi har nasjonale miljøkrav, og vi skal nå klimamålene våre. Tallene viser at vi ikke gjenvinner nok matavfall. Ifølge fagfolkene er en egen beholder til matavfall den klart beste løsningen. sier Ståle Grøtte, tidligere ordfører i Rælingen.

Tips og råd – egen beholder til matavfall

Mange har spørsmål og bekymringer knyttet til innføringen av en egen beholder for matavfall.
» Se våre tips og råd her

Bakgrunn

Tidligere brukerundersøkelser som viser at innbyggerne våre er opplyste og kildesorterer godt. Men vi vet at dere kan bli enda flinkere, og at potensialet for å få mye mer mat-avfall på rett sted er betydelig.

Dersom vi skal nå kravene fra myndighetene, er vi helt nødt til å gjøre mer. Matavfall er den avfallstypen det kastes mest av, feilaktig i restavfallet, og hvor det er mest å hente. Vi må i fellesskap sørge for at flere av de viktige ressursene som finnes i matavfallet blir nyttiggjort, og ikke går til spille.

En stor undersøkelse utført av Deloitte på oppdrag for ROAF, et eget testprosjekt, samt erfaringer fra andre avfallsselskap, viser at en egen beholder til matavfall vil gi svært gode resultater på materialgjenvinningsgraden.

Vi vet at mange allerede er kjempe-flinke til å sortere matavfallet sitt i grønne poser, og som syns det er litt urettferdig at de må få enda en beholder på gårdsplassen. Vi håper likevel dere tar den nye beholderen godt imot og fortsetter den gode kildesorteringsjobben dere gjør. Vi kan få til STORE forbedringer – sammen!

Privathusholdninger

Alle husstander vil få en egen beholder til matavfall, i tillegg til de to man har (restavfall inkl. plastemballasje, og papp, papir og kartong). I den nye beholderen skal man kun kaste matavfall, fortsatt i grønne poser.

Vær i forkant

Dersom du må utvide avfallsskuret ditt, eller du har planer om å bygge et, ta høyde for at det kan komme enda en beholder på sikt, så sørg for at du har plass til fire. Det kommer stadig nye krav og føringer fra myndighetene, så det er lurt å være litt i forkant.

Endret hentefrekvens

Samtidig som ny beholder kommer, vil også hentefrekvensen endres fra tømming hver uke til 14. dagers- tømming. Vi vil altså hente matavfall i grønne poser én uke og restavfall inkl. plast emballasje uken etter. Henting av papp, papir og kartong forblir uendret. For de aller fleste vil eksisterende restavfallsbeholder være stor nok, hvis man er flink til å kildesortere alt avfallet sitt. Det er mange avfallsselskap som praktiserer både 14. dagers- tømming og måneds-tømming, og erfaringer tilsier at for de aller fleste er det helt uproblematisk, både når det gjelder plass og lukt.

FOR DERE MED FELLESLØSNING

Også borettslag, sameier, hytterenovasjon, næringskunder og andre med fellesløsninger skal få en separat løsning for matavfall i grønne poser. Dette er imidlertid mer komplekst, da det er mange ulike avfallsløsninger og begrenset plass flere steder. Vi oppfordrer de ulike styrene/kontaktpersoner til å ta kontakt med oss for avtale om befaring. Send en e-post til samfunnsutvikling@roaf.no, slik at vi i fellesskap kan finne den beste løsningen for dere.

ROAF har også en svært god støtteordning for nedgravde løsninger, så dersom ditt borettslag/sameie ønsker å bytte ut gammelt utstyr (containere/beholdere), med mer moderne og effektive avfalls-brønner, ta kontakt med oss.

Nedenfor finner dere et informasjonsskriv som kan deles med beboere som ønsker mer informasjon.

Flere ofte stilte spørsmål

Hjemme hos oss har vi alltid kastet matavfallet i den grønne posen. Hvorfor må vi ta imot en ekstra beholder som vi ikke har bruk for?

Det er mindre belastning på den grønne posen når den puttes i en egen beholder og deretter kjøres direkte til biogassfabrikken. Vi mister mye verdifullt matavfall når grønn pose samles inn, håndteres og sorteres sammen med restavfall og plast, og med denne løsningen unngår vi nettopp dette. Siden vi også går over til henting hver fjortende dag er det helt avgjørende å ha de grønne matavfallsposene i egen beholder for å unngå at restavfallsdunken blir full lenge før henting.

Hvordan kan dere vite at sorteringen av matavfall blir bedre med å innføre en ekstra beholder?

Erfaringer fra andre kommuner viser dette. En egen rapport, skrevet av Deloitte bekrefter det samme. Den viser at kommuner med egen beholder for matavfall også oppnår langt bedre resultater. Hypotesen vår er at folk blir mer lojale til mat i egen beholder, og dermed blir flinkere til å sorte.
I dag sorteres bare 50% av matavfallet i riktig pose, mens i andre kommuner der de praktiserer egen beholder, er det samme tallet 60%. I dag har vi også tap i vårt eget sorteringsanlegg når vi behandler de grønne posene, for dessverre går mange poser i stykker. Med separat beholder vil vi kunne kjøre de grønne posene direkte til biogassproduksjon, noe som i seg selv øker mengden utsortert mat.

Hva skjer hvis man bare fortsetter å kaste alt i restavfallet, og ikke kommer til å bruke den nye beholderen?

Med overgang til 14-dagerstømming vil beholderen fort fylles dersom man ikke kildesorterer riktig. Feilsortering kan også medføre at avfallet ikke blir tømt. ROAF gjennomfører regelmessige avfallsanalyser som dokumenterer nøyaktig hva som kastes i beholderne.

Hva skjer dersom jeg kaster restavfall i den nye matavfallsbeholderen?

Dersom du kaster restavfall i matavfallsbeholderen, kan du risikere at beholderen ikke blir tømt.

Skuret vårt har bare plass til to beholdere. Hva gjør vi?

Vi har selvsagt forståelse for at dette er kjedelig, men slike hensyn kan ikke være styrende for utviklingen av fremtidige avfallsløsninger. ROAF er pålagt å sørge for bedre tall i utsortering av matavfall. I tillegg har vi internasjonale krav og forpliktelser å foholde oss til, både gjennom krav fra EU og FN. Dette er et konkret tiltak for å nå FNs bærekraftsmål. Vi må ta grep å finne løsninger som fungerer bedre på sikt, og som totalt sett gir større miljøgevinst. Det er selvsagt beklagelig at noen har fått bygget skur som er tilpasset akkurat to beholdere, men ROAF dekker ikke kostnader ved eventuelle endringer av slike skur.

Kan vi ikke heller få en liten beholder til matavfallet?

Vi har en minimumsstørrelse på 140 liter, og det er ikke mulig å få noe mindre enn dette. Beholder skal tømmes på tilsvarende måte som de andre beholderne, hvor den trilles frem til renovasjonsbilen som løfter, tømmer og setter beholder ned igjen. Vårt utstyr er kun tilrettelagt for følgende størrelser: 140 liter, 240 liter, 360 liter og 660 liter.

Hva gjør vi om beholderen er full lenge før neste henting?

Til tider kan det bli mye avfall, og da anbefaler vi Ekstrasekken. Hvis det til stadighet er for mye avfall så må du ta kontakt med kommunen for å øke størrelsen på beholderen din . Merk at ved endring av størrelse vil også gebyret endres. Det vil ikke være anledning til å bestille Ekstrasekken eller større avfallsbeholder til matavfall.

Jeg har ikke plass til oppbevaring av matavfall under vasken. Hva gjør jeg?

Hver enkelt innbygger må tilrettelegge for sortering i sitt hjem. Det finnes mange gode løsninger for de med plassmangel under vasken.

Vil denne ordningen evalueres?

Ja, vi kjører regelmessige avfallsanalyser som gir oss et godt tallgrunnlag for hvordan løsningen fungerer. Avfallsanalysene vil gjennomføres både før og etter ordningen er innført.

Hvorfor får vi ikke egen beholder til glass- og metallemballasje isteden?

ROAF ønsker hele tiden å forbedre tilbudet til sine innbyggere. Imidlertid er det matavfall som i størst grad feilsorteres og havner i restavfallet, og derfor innfører vi egen matavfallsbeholder nå. Vi forstår at mange ønsker egen beholder til glass- og metallemballasje, og vi jobber med å finne en løsning for dette også. Derfor ber vi også om at nye skur har plass til flere beholdere.

Hva skjer om vi fortsetter å kaste grønn matavfallspose i restavfall?

Dersom du kaster matavfall i restavfallsbeholderen, kan du risikere at beholderen ikke blir tømt.

Har vi ikke et moderne ettersorteringsanlegg som skal ta seg av sorteringen av grønne poser?

Jo, ROAF har et av Europas mest avanserte ettersorteringsanlegg (ESAR) for husholdningsavfall. Matavfall og ulike plastkvaliteter sorteres maskinelt ut fra restavfallet og sendes deretter til materialgjenvinning. Vi ser likevel at mye av restavfallet er tilgriset av matavfall og dermed har dårligere kvalitet. I dag har vi også tap i vårt eget sorteringsanlegg når vi behandler de grønne posene, for dessverre går mange poser i stykker. Med separat beholder vil vi kunne kjøre de grønne posene direkte til biogassproduksjon, noe som i seg selv øker mengden utsortert mat.

Hva med oss som har felles avfallsløsning og ikke har plass til enda en brønn/container?

Vi har et samarbeid om felles beholdere med naboen vår, hvordan vil dette påvirke oss?

Samarbeid vil da bli videreført til å gjelde også for ny beholder for matavfall.

Hvor skal jeg plassere den nye beholderen?

Den nye matavfallsbeholderen kan plasseres hvor du vil på egen eiendom, men du må selv sørge for at den på tømmedag står inntil 5 meter fra kjørbar vei. Beholderen skal stå på flatt og fast underlag, og må kunne trilles uten hindringer.