image for illustration
Til hovedinnhold

Plast

ROAF sorterer plasten for deg, derfor skal du kaste plast i restavfallet.

Hva skal du gjøre:

Plastemballasjen bør være mest mulig tom for matrester, tørk av med tørkepapir,  eller skyld emballasjen i kaldt vann. Matrester skal i grønn pose, mens plastemballasjen skal kastes i restavfallet. Så tar vi oss av resten.

Automatisk ettersorteringsanlegg

Vårt ettersorteringsanlegg sorterer i fem ulike plasttyper..

Plasten som sorteres ut fra restavfallet i ettersorteringsanlegget, materialgjenvinnes og blir til nye produkter, som bygningsmaterialer, kontorstoler, leker, isskraper, fleecegensere, bruskasser, lamper, kontormaskiner, sekker med mer.

Ettersorteringsanlegget sorterer ut ca. 3500 tonn plast hvert år til materialgjenvinning. Det tilsvarer ca. 7000 tonn råolje. Vi sparer altså ressurser og kostnader, og vi minsker skadelig påvirkning på naturen!

De forskjellige plastkvalitetene blir deretter solgt videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon.

PLASTFOLIE (LDPE)
Plastfolie er den vanligste plasttypen i næringslivet. Nær halvparten er folie fra handel og industri. Plastfolien er svært anvendbar og benyttes blant annet til plastbæreposer, krympeplast/transportplast, bobleplast og rundballeplast i landbruket.

Denne type plast blir stort sett gjenvunnet til nye folieprodukter som bæreposer og avfallssekker.

 

PET (Polyetylentereftalat)
PET er mest kjent som plastmaterialet som brukes i brusflasker og lignende flasker.

PET brukes blant annet til brus- og ølflasker, elektriske kontakter, blåseformete kanner, parfyme, folie, fotografisk- og røntgenfilm, lyd- og billedbånd for å nevne noen produkter. PET brukes i økende grad i matemballasje som f.eks. påleggspakker.

 

PP (Polypropylen)
PP er mest kjent som emballasje til fettholdig matemballasje som smørpakker, isbokser og ketshup-flasker.

Materialet har en meget bred anvendelse som trenings- og turklær, møbler, taktekking og tauverk.

HDPE (High Density Polyeten)
HDPE  brukes  forholdsvis som emballasje til rengjøringsprodukter som f.eks shampo og såpeflasker.  I tilegg brukes denne plasttypen til avløpsrør, matkasser, leketøy osv.

 

 

HARD PLAST

Store produkter av hard plast skal tas med til gjenvinningsstasjonen.

Hardplastemballasje utgjør i mange tilfeller mye volum, og lav vekt. Det kan derfor være en betydelig besparelse å få denne plasten ut av restavfallet. Denne plasttypen egner seg også svært godt til materialgjenvinning.

Gjenvunnet hard plastemballasje brukes blant annet til produksjon av nye leker, diverse avstandsklosser til anleggsbransjen, verktøyesker, paller, avfallsbeholdere, rør, bøtter og møbler.

Hardplastemballasjen blir etter innsamling, sortert i ulike undertyper av plast (PP, HDPE, PE). De rette kvaliteter blir deretter transportert til materialgjenvinner. Hos materialgjenvinneren blir råvaren kvernet, vasket før den går gjennom ekstruder og blir smeltet til regranulat. Regranulatet benyttes deretter som råvare til produksjon av nye plastprodukter.

Visste du at

  • For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO2 utslippene med 1,5 – 2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde)
  • Vi nordmenn forbruker 23-25 kg plastemballasje pr innbygger pr år.
  • ROAF gjenvinner ca 11 kg plast per innbygger.
  • I 2017 ble det totalt sortert ut over 2 200 tonn plast i Ettersorteringsanlegget.
  • For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje og uttak av ikke-fornybare ressurser reduseres.
  • Mikroplast er småpartikler av plast som kan havne på avveie om plastavfall ikke samles inn og behandles på riktig måte.
  • Brasil og Portugal har spilt med drakter gjenvunnet av plast i fotball VM