De aller fleste av oss kaster dessverre for mye mat. Faktisk kaster en familie i gjennomsnitt spisbar mat for 37 000 kr i året. Hvorfor er det sånn og hva kan du gjøre for å kaste mindre?
Her får du flere gode råd til hvordan du kan kaste mindre mat, noe som både er bra for miljøet og sparer deg for mye penger.
Et ryddig og rent kjøleskap er et godt utgangspunkt for å kaste mindre. Ta en ryddesjau i ny og ne, og vipps! Så vet du hva du har og du trenger ikke kjøpe enda en pakke med spagetti. Dessuten kan det du har inspirere til nye retter! Et annet tips er å oppbevare mat riktig i kjøleskapet. Fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker, og tette bokser til både pålegg og restemat gjør at det holder seg bedre. Et overfylt kjøleskap er også en sikker vei mot mye matkasting. Dersom man har for mange alternativer, blir ting fortere glemt – og må til slutt kastes.
Vet du hva du har, og hva du mangler er du kommet langt. Skriv derfor handlelisten først når du har skaffet oversikt over det du har fra før – alltid! Da slipper du å glemme noe og du kan unngå unødvendige innkjøp. Det aller smarteste er å lage en ukesmeny og gjøre en storhandel én gang i uka. Det kan både spare penger og kutte matsvinnet. Men det passer ikke for alle, og da vil en handleliste i hånda være til god hjelp. Og et tips til; ikke gå på butikken sulten, da kjøper man alltid litt mer enn man må.
Ofte er det fristende med gode tilbud. Noen ganger gir det deg også gode skup! Men når fristelsen er å kjøpe ekstra mye av en ting må du tenke deg godt om. Trenger du virkelig 3 pakker, kommer alt til å bli spist før de har gått ut på dato? Trenger du egentlig å kjøpe en ferdigpakket pose med 10 appelsiner? Hva med å bare kjøpe de 4 du og kjæresten faktisk kommer til å spise? Er du bevisst på mengder, vil du også kunne spare lommeboka og ikke minst miljøet for matsløsing.
Mange har fulle frysere, men hva har du egentlig inni der? Ta en skikkelig gjennomgang og rydd slik at du lett finner frem. Frys ned alt fra sauserester, grønnsaker og urter du ikke får brukt, til skivet brød og middagsrester. Det er lurt å merke alt med dato også, for det er fort gjort å glemme hvor gammel den stekte kyllingen egentlig er. Men én ting er å fryse ned rester, en annen ting er at du må spise det. Ha en fast dag i uka eller annenhver der du lager middag av noe du finner i fryseren, selv om du i utgangspunktet hadde lyst på noe helt annet.
Selv om mat har datostempel, er det mye som helt fint kan brukes etter utløpsdato. Bruk nesa, se på maten og smak gjerne. Virker det ok, er det gjerne det. Sjekk matvett.no for flere råd om datomerking av mat. Les her: ( https://www.matvett.no/aktuelt/best-for-betyr-ofte-god-etter)
Visste du at det kastes 100 000 brød hver dag i Norge? Heldigvis finnes det hjelp for tørre, men fremdeles gode brød: Rull brødet inn i et fuktig kjøkkenhåndkle og la vannet trekke litt inn. Legg det så i ovnen på 100 grader i 7-9 minutter, og du har et deilig, gjenoppstått ferskt brød. Steker du det uten kjøkkenhåndkle får du en sprø skorpe i tillegg. Å lage brødkrutonger er også et godt alternativ, og frisker opp både salat og supper.
La torsdag være “restefest” i heimen. Gratenger, omeletter, supper og gryteretter er perfekte oppskrifter å prøve her. Dessuten er det mye mat som egner seg å spise i en wrap! Slik kan du få brukt opp ukas rester, før du handler inn nye varer til helga. Du kan også lage en fast regel på hvor mange dager det kan gå før middagsrestene må spises opp.