Matavfall

Matavfall

Vi Romerikinger sorterer bare halvparten av matavfallet riktig. På den måten går store verdier tapt. For når du kildesorterer matavfallet ditt i grønn pose, lager vi miljøvennlig biogass og biogjødsel.

Matavfall skal i grønn pose – alltid!

Hvert eneste gram med matavfall som kastes i den grønne posen utgjør en forskjell for miljøet! En renovasjonsbil kan kjøre hele 96 meter på et bananskall.

Vi oppfordrer først og fremst alle til å spise opp maten sin, men alt som ikke kan spises av skrotter, skrell og bein skal i den grønne posen og ikke i restavfallsposen.

Tips til matavfallssortering

• Alle middagsrester og skrell blir til god biogass og biogjødsel. Skrap restene rett opp i den grønn posen. Fint å lære barna fra de er små.
• Ta matavfallet ut av emballasjen. Plasten kastes i restavfallet, matavfallet i grønn pose!
• Skill plasten fra grønnsaken, eks brokkolistilken, legg stilken (om du ikke skal spise den) i matavfallsposen og plastfolien i restavfallet.
• Tørk ut rester av rømmebegre, salsaglass osv. alle de restene kan blir til biogass, og plasten og glasset blir rent og lettere å gjenvinne til nye plast og glass produkter.
• Tilgriset tørkepapir kan kastes i den grønne pose.
• Kaffefilter er også godkjent i matavfallsposen.
• Matfett/olje (vent til det stivner og skrap ut i grønn pose, evt. bruk dobbel pose med litt tørkepapir i bunn hvis det er flytende). Større mengder leveres på gjenvinningsstasjonen

Matavfall skal ikke i restavfallsposen

Matavfall som kommer i restavfallet tilgriser alle de andre avfallstypene vi sorterer ut. På Romerike er vi så heldig at vi har et av Europas mest moderne ettersorteringsanlegg som sorterer plast i fem ulike typer. Er det mye matavfall i restavfallet blir disse plasttypene tilgriset og vanskeligere å gjenvinne.

Undersøkelser av innkommet avfall viser at ca. 50 prosent av matavfallet havner i restavfallet og ikke i den grønne posen. Dersom du kaster matavfallet i restavfallsposen går vi glipp av store og viktige ressurser som kunne ha blitt brukt til produksjon av miljøvennlig biogjødsel og biogass.

Fra matavfall til biogass

Hva er matavfall?

En enkel kjøreregel er at alt avfall som kommer fra det du kan putte i munnen, er matavfall.

Eksempler på matavfall er:

• skrell fra grønnsaker
• skrotter fra frukt
• alt av skall, eks eggeskall, nøtteskall, rekeskall etc.
• teposer (det er ok å kaste både lapp, snor og stift i den grønne posen)
• kaffegrut med filter
• tilgriset tørkepapir og servietter
• bein fra kjøtt
• matfett
• … og matrester generelt

 

Det er viktig å ikke kaste emballasje i matavfallsposen. 

Matavfall blir til drivstoff

ROAF sine renovasjonsbiler kjører på biogass, mange busser gjør også det.

Matavfallet blir til biogass ved et et biogassanlegg. Aller først kvernes det og større fremmedlegemer som for eksempel plast, blir skilt ut. Matavfallet spes ut med vann, og renses for å bli kvitt skadelige bakterier.

Selve biogassanleggget er som en lukket tank. Her brytes matavfallet ned i en anaerob nedbrytingsprosess. Det er en biologisk prosess som skjer når bakterier bryter ned organisk materiale i oksygenfrie miljøer. Ulike typer bakterier bryter ned de ulike bestanddelene i matavfallet.

Til slutt gjenstår en biogass som består av metan, CO2 og vann. For at gassen skal kunne brukes som drivstoff, må den bestå nesten utelukkende av metan. Derfor tørkes gassen og tømmes for CO2. Når metaninnholdet er på 97-98 prosent kan den brukes av alle typer gassdrevne transportmidler.

Metangass er et effektivt drivstoff.

Visste du at…

• hver og en av oss kaster ca. 85 kg matavfall hvert år, og at over halvparten kastes i restavfallet, fremfor i den grønne posen?
• av alle eggene vi kaster årlig i Norge kunne vi lagd 3 millioner omeletter? Dette er egg vi kunne ha spist!
• en grønn pose med matavfall blir drivstoff nok til en 250 meters kjøretur?
• dersom vi la alle brødene vi kaster i Norge årlig på langs i en rekke – hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen?