Store krefter i lite batteri
Morten Thoresen, brigadeleder ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, tar oss med på brannøvelse.
Kortsluttet batteri
Demonstrasjonen krever ti meters sikkerhetsavstand og en røykdykker i fullt utstyr. Vi skal se et batteri som kortslutter. Nettopp et slikt batteri du ville kastet i søpla, dersom du ikke visste bedre.
– Jeg tror ikke alle tenker på at batterier kan være farlige, sier Morten. Kaster du et batteri i søpla, og kanskje litt sølvfolie fra stekeovnen, så kan polene komme i kontakt og batteriet kortslutte. Da kan vi få både giftig gass og brann. Og søpla er ofte full av brennbart materiale.
– Jeg tror ikke alle tenker på at batterier kan være farlige, sier Morten.
Skummelt å lade
– Det verste er litium-ion-batterier. De oppfyller hele branntrekanten på egenhånd, som vil si tennkilde, brennbart materiale og oksygen. Størrelsen har ikke mye å si. Et stort batteri består bare av flere celler og brenner lengre, forteller Morten.
Det er ikke lett å anslå hvor mange branner som begynner i et lite batteri, men Thorensen kan fortelle at rundt 60 prosent av brannene i Norge starter i det elektriske. Hvis brannvesenet kommer tidlig nok, er det gjerne én scene som gjentar seg, nemlig batterier som lader. For eksempel batterier til sykkel og sparkesykkel.
– Ved en batteribrann fjerner vi alltid batteriet fra huset. Kaster det ut på plenen for eksempel. Deretter slukker vi med vann. Det er best. Om mulig, kan vi også senke batteriet i et vannbad.
Hvordan unngå batteribrann
– Batterier oppbevarer vi helst tørt og kjølig i originalinnpakningen. Og kan man lade ute, skal man lade ute. Hvis man først lader inne, bør man være hjemme og lade i et rom med røykvarsler. Oppbrukte batterier skal man pakke slik at de ikke kan kortslutte, for eksempel teipe over polene, og kaste i egen beholder eller levere på et godkjent mottak, sier Morten Thoresen.
Konsekvensen av å sluntre unna
Men Thoresen vet at mange ikke følger rådene. Kanskje er det en blanding av lettvinthet og uvitenhet som gjør at batterier havner i restavfallet. Det er uansett problematisk, for brannfaren flyttes til avfallsanlegget. – Vi har vært på mange utrykninger til ROAFs anlegg. Det skjer jevnlig. Men mannskapet der gjør en kjempejobb. De er alltid i gang med slukkearbeidet når vi ankommer. Thoresen reiser seg. Nå skal vi se på batteribrann i praksis.
Så lite skal til…
Et lite batteri fra en håndrill på en plankebit, spiker og hammer. Og likevel: En brannbil rett ved siden av. Røykdykker i uniform, hansker, hjelm og maske. Hele brannstasjonen har kommet ut for å se. – Det er et gammelt batteri, som jeg tok fra dunken for farlig avfall. Kanskje det ikke er så mye futt i det, sier Thoresen unnskyldende. Demonstrasjonen kan virke som et antiklimaks. Røykdykkeren tusler bort til batteriet og plasserer spikeren mot plastkappen. Han hever hammeren. Og slår.
Katastrofale følger
Batteriet eksploderer i røyk og gnister. Deretter flammer. Til neste celle tar fyr. Nytt røyk- og gnistregn, små brennende batterirester slynges opptil ti meter ut. Sikkerhetssonen viste seg å være riktig. Etter ti minutter brenner fortsatt batteriet.
En ting er sikkert: Dette er ikke noe du vil legge i restavfallet hjemme. Og du vil heller ikke utsette dem som håndterer avfallet ditt for den samme brannfaren.
Visste du at i snitt kaster hver innbygger i ROAF-kommunene 0,1 kg batterier feilaktig i restavfallet i året? Det høres kanskje ikke så mye ut, men totalt blir det 20 tonn batterier!
Brukte batterier forårsaker brann
Er det så farlig å kaste batterier i restavfallet, da?
Svaret er et rungende JA! Det er virkelig så farlig at batterier kastes i restavfallsposen. Ett eneste lite batteri er nok til å skape en storbrann, og vi overdriver ikke.
Les mer her