Hvor mye spiselig mat kaster vi egentlig?
På Nedre Romerike kaster vi hver 8. bærepose med mat vi handler i matbutikken rett i søpla. Det tilsvarer om lag 44 kg per innbygger hvert år! Det vi kaster mest av er måltidsrester fra gryter og tallerkener, frukt og grønt, brød og bakevarer, ferske kjøtt- og fiskevarer og meieriprodukter.
Å redusere matsvinn er smart for både miljøet og lommeboka, og vi kan vinne mye på å bli mer bevisste i hverdagen. Avfallsanalyser viser at halvparten av matavfallet feilaktig kastes i restavfallet i stedet for i den grønne posen. I tillegg er halvparten av matavfallet vi kaster (i både grønne poser og i restavfallet), mat som kunne og burde vært spist!
Mange penger i året
At så mye mat kastes hvert eneste år er definitivt skadelig for miljøet. Men hvor mange penger kan du egentlig spare på å kaste mindre mat hvert år?
- En familie kan spare 10 681 kroner
- Par kan spare 7 520 kroner
- Enslige kan spare 5 928 kroner
Matsvinnet skal halveres
Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030, og 3. januar 2024 mottok regjeringen forslagene fra Matsvinnutvalget for hvordan vi skal klare det. Ifølge rapporten haster det å få på plass tiltak hvis målene skal nås innen 2030.
Matsvinnutvalget foreslår blant annet i rapporten å gjøre butikkene pliktige til å sette ned prisene på mat som snart går ut på dato, samt å pålegge bransjen å donere gammel mat til veldedige organisasjoner, fremfor å kaste den. Totalt foreslår utvalget 33 ulike tiltak.
Men hvem er egentlig verst, matvarebransjen eller du og jeg?
Private husholdninger står faktisk for rundt halvparten av matsvinnet i Norge, og i 2020 ble det kastet svimlende 84,7 kilo mat per innbygger i landet vårt. Fra 2015 til 2021 reduserte Norge matsvinnet med 14 prosent, men veien til halvert matsvinn er fortsatt lang. Så skal vi nå målet, må både privatpersoner og matvarebransjen ta grep. Her kommer noen tips, som forhåpentligvis kan inspirere til å redusere eget matsvinn.
10 matreddertips
- Vær smart på butikken. Ha oversikt over hva du allerede har hjemme og ha en plan for handleturen. Ikke kjøp mer enn du trenger eller klarer å spise opp, og ikke la deg lure av lokketilbud og 3 for 2. Det lønner seg å planlegge middagene for en uke av gangen. Da kan man handle én gang. Du sparer tid, men også penger, når du unngår de små impulskjøpene.
- Ha oversikt i kjøleskapet og pass på temperaturen. Ha en egen hylle eller boks til mat som må spises snart. Kjøleskapet skal holde mellom to og fire grader – da øker holdbarhetstiden.
- SE – LUKT – SMAK. Best før betyr ikke nødvendigvis dårlig etter.
- Bruk fryseren smart. Frys ned mat du ikke skal spise snart, eller restemat du kan spise senere. Lag deg et smart system av godt merkede bokser eller poser i fryseren, da vil du alltid kunne ta vare på og gjenbruke overskuddsmat.
Frukt og bær som er litt vassent kan skjæres i mindre biter og legges i fruktboksen. Blir nydelig i smoothie.
Er osten for tynn for ostehøvelen? Riv eller hakk den og legg i osteboksen. Perfekt til lasagne, taco, pizza og grateng.
Fisk til overs etter middagen? Skjær i biter og legg i fiskeboksen. Snart har du nok til en deilig fiskesuppe.
Ble ikke alle pølsene spist? Skjær kjøttrester i biter og legg i kjøttboksen. Da har du til pai, pytt i panne eller lapskaus.
- Restelunsj i matpakken. Middagsrester er også perfekt som lunsj neste dag.
- Restetorsdag. Ha en fast restedag hver uke dedikert til å spise opp maten. Pytt i panne, wraps, gryter, supper – her er det bare å la kreativiteten blomstre.
- Bruk det du allerede har hjemme. Ris til overs fra i går? Sett det i kjøleskapet, så blir det stekt ris til middag i dag. Fredagens tacorester er perfekt i en gryte eller salat.
- Slappe grønnsaker? De kan bli freshe igjen hvis de legges i kaldt vann en stund.
- Hjelp butikkene. Kjøp nedsatte datovarer og gårsdagens brød, velg maten med kortest holdbarhet hvis du skal spise den snart. Redd single bananer og bruk Too Good To Go-appen. Der kan du få mye godt til en rimelig penge.
- Vær kreativ. Tørt brød kan ristes eller toastes, eller du kan lage krutonger og arme riddere. Brune bananer blir digge i pannekaker eller banankake, og bare fantasien setter grenser for hva du kan ha i en smoothie.
Lykke til med matreddingen. Å redusere eget matsvinn er smart for både miljøet og egen lommebok. Det er i tillegg godt for samvittigheten, å vite at man bidrar.
Og du, husk at det som ikke kan spises, av bein, skrotter, skall og grut – alltid skal i grønn pose!
Takk for at du kildesorterer alt – alltid!